Monthly Archives: March 2019

En innføring i Siv Jensens siste utspill, mine “ghosting”-historier, økonomisk teori, psykologi, Lohengrins venner og forskjells-Norge.

 

En skråsikker konklusjon over hva det er som egentlig foregår.

Først: litt av grunnen til dette innlegget. Resten kommer seinere.

Såååå… Jeg har blitt «ghostet» igjen! :D Sist helg ble jeg faktisk blitt dobbelt-ghostet! #Stolt #Skrotinger #NæmmenHerreJeminiDaGutter… #IntegritetKosterIkkeStort

Da jeg har innsett at ikke alle i min aldersgruppe har et vokabular som inkluderer ungomsord, så trenger vi først en begrepsavklaring.

«Ghosting», av det engelske ordet «ghost» er et nyord.

Verbet “å ghoste” beskriver en situasjon hvor det først er to (eller flere) parter som kommuniserer. Den ene parten finner så ut at han/hun ikke ønsker å fortsette å snakke med den andre parten, mens den andre parten er kanskje fremdeles interessert i å holde kontakten. Den som «ghoster» slutter simpelthen å svare på telefonen, å svare på meldinger i sosiale medier, eller møter kanskje ikke opp til avtalter.

Ghosterne forblir oftest synlige på facebook og i andre sosiale medier, men responderer ikke på henvendelser fra ett (kanskje flere) individ.

Så, jeg har blitt «ghostet» en håndfull ganger i mitt liv, og det plager meg virkelig ikke nevneverdig. Jeg finner alltids noen andre å snakke med. Men, det betyr at jeg nå ikke har noe å gjøre #KunneLagtAndrePlaner #SuperSkrotinger #FaenTaDereGutter

På den annen side gir det meg tid til å blogge. Såååååhh, til saken!

Det reelle innlegget

Nå har Siv Jensen vært pån igjen. Dama hevder denne gang at innvandringen er den bakenforliggende årsaken til barnefattigdommen her til lands. Påstanden har selvfølgelig blitt gruset av de som vet langt bedre enn Siv og meningsfellene hennes.

Den har også blitt tilbakevist av andre politikere, deriblant Abid Raja.

Siden jeg har jobbet innen forskning, og fordi jeg har litt peiling på både psykologi, globaløkonomisk teori (dette gir seg ikke til kjenne i min personlige økonomi), konspirasjonsteorier og sosiale medier, så skal jeg forsøke å analysere situasjonen, belyse aktørene, og ikke minst, å komme med en skråsikker konklusjon på hvem som har skylden for ståa i Kongeriket Norge.

Metoden min er basert på nesten den samme tilnærmingen som Siv har valgt; jeg velger ut aktører som neppe vil opponere, for så å anklage dem for elendet her i Norge.

      Vi har en gruppe her til lands som opererer i det stille.

De ser helt normale ut, og leder tilsynelatende normale liv. De er dine venner og mine venner. De har samlingspunkter i sosiale medier, men gruppemedlemmene har neppe gjort annet enn å klikke «liker/følger» på en facebookgruppes side. Dette gjør det vanskelig å identifisere dem som de monstrene de er, men tro du meg, når du har lest ferdig, så ser du den fulle sannheten. Du kan trekke et lettelsens sukk, slik Sivs følgere sikkert også gjorde når de fikk en gruppe å legge skylda på.

Lohengrins venner.

Det er en Facebookgruppe etablert for å forhindre at «sjokoladen» Lohengrin fjernes fra markedet.

Husker dere Lohengrin? Hvis du er under 35 år har du neppe hørt om den, og er du mellom 36 og 110 år gammel, så spiste du sist Lohengrin når du var på besøk hos beste/oldefar (RIP), på 1980-tallet. Du har neppe kjøpt Lohengrin selv, men skulle du (i 1982) ha kjøpt den, var overflaten litt hvit, selv om sjokoladen er mørkebrun, altså hadde fettet oksidert.

Fysjom!

Fysjom!

Har du spist Lohengrin, så er sjansene store for at du også har spist «Bridgeblanding», «Kongen av Danmark» (som slett ikke smaker så verst), og «Kamferdrops» dekket av lommerusk. (Dette fordi bestefar hadde et enslig drops liggende i bukselomma, og fordi lommevarme lo-dekkede kamferdrops er bedre enn ingen drops). Du har trolig også (motvillig) spist «Mokkabønner», og har på et eller annet tidspunkt kjøpt mokkabønner når intensjonen var å kjøpe kremtopper. Liker du alle disse, så pirker du neppe ut de ekle fruktgreiene ut av julekaka (sukat), og da har du trolig også terror-affiliasjoner.

2813731_296x228_ffffffff_trim 4654025 46359690_1164815697018164_7392505868727828439_n

La oss starte med å beskrive Lohengrinen.

Det ytre skallet består av av mørk, bitter, og ikke spesielt velsmakende sjokolade. Og, fyllet er urovekkende. Det man finner inni Lohengrinen er en flytende, hvit substans. Substansen smaker som sukker, mint med litt vanilje og diabetes sprinklet i.

og med det sagt, så forflytter vi oss over til hvordan Lohengrin-mafiaen og Siv kan knyttes opp mot globaløkonomisk teori.

 Teoriene under er mye benyttet av høyresida politisk, mens kritikken kommer fra laaaangt ut på venstresida. Forklaringen må tas punktvis, slik at vi ikke mister den røde tråden.

  1. De som ønsker å ha Lohengrin i butikkene er ikke interessert i å faktisk betale for produktet.  De vil ha produktet tilgjengelig, og vil at sjokoladen skal være rimelig, men ser ingen grunn til å være lojale mot hverken produsenten eller produktet.

Dette minner om vår handel med det globale sør. Vi vil ha kakao, (dvs. basisen for sjokolade) tilgjengelig (skulle vi bli ghostet.. #JævlaSkrotinger), men så snart vi går inn i en lav-karbo-raptus, bryr vi oss ikke det minste om hva som skjer med den overflødige kakaoen.

Vi bryr oss heller ikke om de økonomiske følgene for produsentene. Det samme skjedde med sukkerproduksjonen, gummiproduksjonen og mange andre tidligere dyre produkter.

2. Så er det Adam Smiths usynlige hånd, eller  “The invisible hand of the market

Smith hevdet at prisregulering skjer gjennom tilgjengelighet og behov for et produkt. Dvs. at disse to faktorene avgjør prisen på produktet. Følgelig gir det oss produkter som er dyre, fordi tilgjengeligheten er lav og behovet er høyt. Det gir oss også produkter som er billige, fordi tilgjengeligheten er høy og behovet er lavt. Et eksempel: er det mye salt tilgjengelig, så blir salt billig. Er det lite salt tilgjengelig, så blir salt dyrt.

 Den funker i en fiktiv verden. Men, teorien funker ikke i den reelle situasjonen vi befinner oss i.  Vi befinner oss i en verden hvor produsentene regulerer antallet av de gitte produktene som sendes ut på markedet.

La oss bruke eksempelet Luis Vuitton.

 Luis Vuitton-produktene er grisestygge, men folk gir hva som helst for å få dem, simpelthen fordi signal-effekten av LV-produkter skriker «rikdom». LV kunne ha produsert langt flere vesker/kofferter/lommebøker, men det gagner dem ikke. Er det en begrenset ressurs, vil flere ha den. Vil flere ha den, så koster produktet mer. Koster produktet mer, så er profittmarginen høyere.

Æsj

Æsj

Det samme gjelder for (f.eks.) diamanter. Du kan lage en diamant av flass, brukne tenner, barbert legghår og avklippede negler (såfremt du har nok). Diamanten består av karbon, og vi består av karbon.

Denne kan være laget av gamle avklipte negler og rygghår. Just saying..

Denne kan være laget av gamle avklipte negler og rygghår. Just saying..

Diamantmarkedet er særs strengt regulert, nettopp fordi en manglende tilgjengelighet gjør produktet mer attraktivt.

 Er produsentene av Lohengrin smarte, så gir de ut et svært begrenset antall av sjokoladen årlig. Tro du meg, folk betaler i dyre dommer for å vise omverdenen at de har et overtak.

3. Trickle-down-Economics.

Flere økonomiske teoretikere har hevdet at når de som er på toppen/bedrifter tjener godt, så kommer det storsamfunnet til gode. Ideen er den at Erna, Listhaug eller Siv (som alle har langt høyere lønn enn meg) kjøper produkter i min butikk, litt av deres høye lønn har da kommet meg til gode. Altså, pengene de rike tjener sildrer nedover i systemet, og som sådan får vi et kollektivt økonomisk løft.

Tanken er god, men den forutsetter at Erna, Sylvi og Siv handler her i Norge. Den forutsetter også at de er villige til å betale prisen produktet i realiteten koster. Men, (dette er spekulasjon) Siv betaler neppe 1600 kr. for en fair-trade genser, men heller 600 kr. for tre gensere, sydd av grovt underbetalte barnehender på Sri Lanka. Profitten flyttes ut av Norge, og magnater som allerede har altfor mye penger, blir rikere.

Jeg sier gjerne unnskyld skulle den uber-heslige «Morna-Jens»-kjolen ha vært produsert her til lands, men i skrivende stund har jeg mine tvil.

Fyttifanken, det er en fæl kjole ass. At dama i tillegg var vulgær gjorde ikke saken stort bedre

Fyttifanken, det er en fæl kjole ass. At dama i tillegg var vulgær gjorde ikke saken stort bedre

Dette har selvfølgelig med både empati, lojalitet og solidaritet å gjøre. Siv, Erna, Listhaug, Keshvari, (spør meg for Guds skyld ikke hva jeg mener om den Judasen!) er hverken lojale mot det norske folk eller norske bedrifter. Akkurat slik Lohengrins venner ikke er lojale mot sjokoladen sin.

Mange av problemene vi i dag står ovenfor bunner ut i denne manglende solidariteten. Politikerunderliv på vift? Manglende empati for den som blir trakassert. Når en del av  ledelsen i AP feier Giskes atferd under teppet, til tross for gjentatte varsler? Manglende solidaritet med både kvinnene, mannfolka og samtlige andre som har vært utsatt for liknende hendelser. Og det er Maaaange av oss!

Både Frp. Høyre og mange andre deler i tillegg en nostalgi som helt klart også ligger til grunn for etableringen av gruppa «Lohengrins venner».

Alle aktørene lengter tilbake til bedre dager, Lohengrins venner lengter kanskje tilbake bestefars fang, det å løpe barføtt i sommerenger uten en eneste bekymring, og bestemors nybakte boller. Høyresida derimot lengter tilbake til tiden hvor innvandrernes melanin-forekomst var betydelig lavere enn den er nå. Den gang da spanjolene var det mest eksotiske folkeslaget vi hadde møtt, og hvor navnene utlendingene bar var Gunilla och Stefan. Da vannet var renere, himkoken langt lettere å få tak i, teknologien var forståelig, og smarttelefonene ikke kunne ta opp tryster (hverken på damedassen under julebordet, eller eventuelt tvilsomme krumspring i kornåkeren utenfor selskapslokalet).

 Til sist er det på tide å forklare psykologien bak Sivs utspill. Etter det tar vi for oss de logiske bristene hun står til halsen i. 

I psykologien er det noe som (på engelsk) kalles «Heuristics». Dette er kognitive snarveier og en slags forberedthet vi har i tankesettet og i det emosjonelle (følelseslivet) vårt. De er nyttige, for de kan hjelpe oss å spare tid, men noen ganger er de basert på feil tankegods. Siv har selvfølgelig mange, og jeg har hverken ork eller tid til å beskrive dem alle, men vi tar et par-tre.

  1. The availability heuristic. Folk dømmer ut ifra hva som er lettest tilgjengelig kognitivt altså, i tankesettet.  Har du hengt mye på Grønland uten å bli kjent med flyktninger og innvandrere, så tror du kanskje at innvandrere pr. definisjon er arbeidsledige og late. Har du vært nord i Teheran, så tror du kanskje at alle iranere har gode jobber og mye penger
  2. Belief Bias. Hvis en konklusjon støtter noe du allerede tror på, så rasjonaliserer du og «knar» fakta slik at de passer inn i din verdensforståelse. Du utvikler ikke forståelsen, men tar en rigid stand mot alt som er nytt. Hvis Siv har bestemt seg for at somaliske kvinner er late og arbeidssky, så skal det litt til for å endre denne holdninga.
  3. The Just World Hypothesis. Denne er skummel, og den står bak slike utsagn som «hun har bare seg selv å takke…» Det er troen på at mennesker som utsettes for dårlige situasjoner må ha gjort noe for å fortjene dem (en slags himmelsk avstraffelse om du vil). Det motsatte gjelder også. Dvs. at når jeg gir penger til en uteligger, og noe positivt skjer meg i etterkant, så er grunnen nok at Gud så hva jeg gjorde tidligere, belønner meg for den gode dåden. Vi liker mønstre, og søker å finne en bakenforliggende mening. Det er menneskelig.

Så har vi de logiske bristene. Disse har navn, og er godt dekket i filosofien.

  1. Hasty generalization. Det er når man trekker en konklusjon, før man har fakta på bordet. Klassisk Siv. Hun hevdet at innvandrerne sto bak fattigdommen før hun hadde sjekket de reelle, objektive forholdene.
  2. Red Herring. Dette er en distraksjonsmetode som (kanskje ubevisst) brukes for å avlede oppmerksomheten fra det egentlige emnet. At Frp har driti på draget igjen og igjen, at de bruker enormt av skattebetalernes penger; at de har privatisert og tillatt at gamle dør i private, underbemanna sykehjemssenger vil de helst ikke diskutere. Som sådan er det en glatt sak å fjerne oppmerksomheten ved å rope «INNVANDRERNE TAR JOBBA VÅRSES! BARNA DEMS FÅKKE CANADA GOOSE ENGANG!!!».
    Det er simpelthen en avledningsmanøver.

Skjønner? Dama er så langt inne i «Smoke-and-Mirrors»-verdenen hun neppe kommer ut på egenhånd. Det som er sikkert og visst er at det iaffal ikke er innvandrerne som står bak barnefattigdommen. Det er politikerne. Husk, de jobber for oss, ikke motsatt. Går vi i mot middager til 1700 kr. pr. kuvert, millionlønninger, skadelig privatisering og førsteklasses reiser, så må de etter hvert bøye seg.

Vi kan begynne med å gi dem buksevann. Det er en god start.

Uansett: Ta-da! :D :D :D 

Som nevnt kan man alltids ta en perifer aktør, sette denne inn i et rammeverk, trekke linjer og få en logikk ut av det. Som med innvandrere, fattigdom, Lohengrins venner og folk som ikke bidrar, men som beriker seg på andres vegne.

Akkurat slik Siv har gjort mot innvandrerne.

hahahhha! :D

hahahhha! :D